Jeg lever livet alt for mye til å ha tid til å blogge. Bare to mnd igjen, og tiden flyr i fra meg!! Det er så mye spennende å gjøre hele tiden her, jeg blir rett og slett sliten av å ha det så fint hele tiden! Det høres rart ut, men hvis du er på konserter, du hjelper til frivillig med å servere sphagetti i en kirke, dra på en cheerleader konkurranse, spise raklett hos noen venner bare for å oppleve noe nytt. Du henger med venner, med kjæreste, gjør lekser.
Denne helgen var en langhelg, og jeg hadde en dansekonkurranse i Ottawa! Hele familien dro å fredag formiddag, og jeg danset på kvelden. Den ene korregrafien fikk vi platinum, det vil si andre plass! Lørdagen hadde vi tid til å leke turister i Ottawa, hovedstaten i Canada. Veldig mange viktige bygninger osv, men overraskende få folk i gatene og lite liv. Konklusjon: jeg liker Montréal bedre! Men vi hadde det veldig fint, så på parlamentet, spiste god mat, besøkte det fremtidige universitet til Emma, møtte Gab igjen! Hun var med på New York turen i høst, veldig hyggelig! På søndag danset jeg tidlig, så da var det bare å stå opp tidlig. Og gjett hva a dere, vi fikk diamant! Dvs FØRSTE PLASS! :D OG en ekstra pris fra dommeren, the Swag award! Cool, eh! Dommerene kom fra New York, så det var kult! Søndag etter konkurransen dro vi til Montréal på flyplassen for å hente bestemor som har vært på cruise i Europa i to uker. Når jeg var på flyplassen begynte jeg å tenke på da jeg kom til Québec. Da jeg så familien min første gangen, da jeg gikk ut dørene helt alene til det nye livet mitt. Jeg visste ikke hva jeg hadde i ventet, men akkuratt nå er det bedre enn jeg noen gang kunne trodd!
Jo, en ting! I gymmen forrige uke hadde vi bryting. Sarah, min venninde og jeg vant mot alle! Vi er nemlig supersterke! Men game is pain, så jeg fikk ett lite kutt på albuen. Det gjorde ikke noe vondt, men jeg tok på et plaster alikevel. Men noen dager senere begynte albuen og klø og bli skikkelig varm. Da jeg tok av plasteret var den hovnet opp og rød! Jeg visste ikke hva det var, men det var visst en allergisk reaksjon av livet på plasteret. På tirsdag kunne jeg ikke bøye armen, for det gjorde for vondt og det var et stort problem for jeg hadde dansekonkurranse på fredagen. Så vi bestemte oss for å dra til legen/sykehuset på tir kveld. Vi måtte vente i 6 timer på akutten, veldig akutt må jeg si.. gud det var lenge!! Men til slutt møtte jeg en lege, som ga med en krem, piller for allergi og antiboitika. Vi kom hjem igjen 5 på morningen, så dagen etter rakk jeg selvfølgelig ikke skolebussen. Jeg har gått på pillene i snart en uke nå, og jeg føler meg dødssliten hver dag og litt tåkete. Men det går bra, for albuen er blitt bra igjen!
Eller hva driver jeg med? Jeg har hatt biip testen forrige uke og denne uken, den sliter meg litt ut, men jeg gir alt! Løp 10 i dag, så er fornøyd! Det er som sirrup å skrive norsk altså, ordene kommer så sakte ut fra hjernen min og ned på tastaturen. Neste helg skal jeg til Niagara Falls! Gleder meg, men først har jeg lyst til å sove i 100 år! God natt mine venner! Vi snakkes :)
SÅ bra du har det superbra Oda!! <3
SvarSlett